Ja, altså den 3 desember skulle jeg få svaret på om det lille egget hadde klart og feste seg.
Men allerede på tirsdag , onsdag viste jeg svaret....og det var desverre negativt. Jeg begynte å blø:-( Jeg har vært skikkelig nedfor. Nå er det liksom over, ingen flere sjanser, ingen håp om å få et lite barn til. Sorgen er til å ta og føle på og jeg sitter ofte å sipper litt. Men jeg føler at det er lov nå. Etter over to år med prøverør.
Det føles så veeldig urettferdig, at vi som er så glad i barn ikke skal kunne få flere. Det er så mange foreldre som ikke skulle hatt barn.... Hvorfor oss?
Helgen går nok med til å deppe litt, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg kommer meg ganske ovenpå igjen og tenker positivt. Vi har jo en liten skjønning på 3 og et halvt år som vi er så uendelig glad for å ha fått. Ville bare så veldig ha gitt han en lille søster eller lillebror...snufs....
Men han skal nok klare seg bra uten og han, antageligvis enda mer bortskjemt....
Mange sier til meg at jeg kan jo prøve flere forsøk, men med de små marginene jeg har nå så er ikke sjansene så store. Desuten vil det koste 40 tusen minst pr forsøk. Ikke det at pengene skal ha så mye å si, men når sjansene er så utrolige små og det tar i tilegg på psykisk.
Nei, nå har jeg satt en strek. Takk for koselige tilbakemeldinger under veis i dette forsøket: Klem:
Mathilde og Johanna
6 hours ago
6 comments:
Det var ikke denne beskjeden jeg håpet på å få lese da jeg gikk inn på siden din. Skjønner godt at du/dere ikke klarer å holde humøret oppe til enhver tid akkurat nå. Penger betyr liksom ikke noe i en slik situasjon, men alt kroppen utsettes for både fysisk og mentalt er tøft. Skjønner godt at du føler at nok er nok.
Tak for at du har villet dele deres reise med oss leserer!
En god og varm klem sendes din vei!! :)
Uff, det var trist å lese Brumm:klemme:
Nei jeg håpet på et heelt annet innhold jeg også. Men at du har holdt ut med så mange forsøk, og med alle de fysiske og psykiske belastningene er beundringsverdig. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det selv om jeg måtte. Så at du har satt en strek her er helt forståelig og kanskje en grei følelse for deg/dere også når den største skuffelsen er over. Det har jammen vært nok prøvelser for dere. Takk for åpenheten din, og jeg har fulgt med deg hele veien. ;)
Hei- jeg fant siden din via Arya- husker deg fra Catscrap også- husker at jeg var imponert over dine Loer, du er flink. Jeg er innom en sjelden gang- scrapper ikke så mye mer (avvo).Ble så overrasket over at du kom fra Rjukan- jeg er født i Gransherad jeg. Tilbake til blogginnlegget ditt- skjønner at du er trist og litt lei, men også at du selvfølgelig gleder deg over den gutten du har. Ønsker deg uansett lykke til, måtte bare skrive en liten hilsen jeg.
Uff, det var trist å høre :(
Har ikke så mye jeg kan trøste deg med bortsett fra og sende deg en god klem akkurat nå.
Jeg er bare så utrolig lei meg på deres veine, dette er så utrolig urettferdig... At du psykisk ( fysisk) har holdt ut så lenge er utrolig imponerende. Man må liksom ha vært der for å rikitg forstå!
Post a Comment